Skam og skyld hos ungdom

Skam og skyld hos ungdom er følelser mange bærer lenge før de klarer å sette ord på dem. For foreldre kan det være vanskelig å forstå hva som egentlig skjer når ungdommen trekker seg unna, blir sint, stille eller begynner å endre seg. Bak mange konflikter, avstand og utfordringer hjemme kan det ligge følelser ungdommen selv ikke helt forstår.

Mange ungdommer kjenner på en indre følelse av å være feil, annerledes eller mindre verdt enn andre. Det kan komme fra opplevelser på skolen, gruppepress, konflikter hjemme, psykisk helse, sosiale medier eller hendelser de bærer alene. Noen kjenner skyld for ting de har gjort. Andre skammer seg over hvem de føler at de har blitt.

For foreldre kan dette være krevende å stå i. Man ser kanskje endringer i humør, adferd eller relasjoner, men får få svar tilbake. Mange begynner å stille spørsmål ved seg selv:
Har jeg gjort noe galt?
Burde jeg sett dette tidligere?
Er jeg for streng eller for fraværende?

Det er viktig å forstå at ungdom som bærer mye skam ofte blir dårligere til å vise sårbarhet. Noen blir sinte. Andre blir kalde eller likegyldige. Noen trekker seg helt unna familien. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke bryr seg. Ofte betyr det at følelsene har blitt for tunge å bære alene.

Skam vokser ofte i stillhet. Derfor hjelper det sjelden med bare kjeft, kontroll eller flere regler dersom ungdommen allerede føler seg mislykket. Mange foreldre ønsker raske løsninger fordi de er redde, men ungdom som bærer skam trenger ofte først å føle seg trygge nok til å åpne seg.

Det betyr ikke at grenser er feil. Tydelige rammer er viktig. Men måten grensene blir satt på, betyr mye. Ungdom trenger voksne som klarer å være rolige, tydelige og trygge samtidig som de prøver å forstå hva som ligger bak reaksjonene.

For noen ungdommer kan skam føre til at de søker til miljøer hvor de slipper å forklare seg. Miljøer hvor handlinger gir status, selv om konsekvensene blir alvorlige senere. Rus, kriminalitet eller destruktive relasjoner starter sjelden bare med “dårlige valg”. Ofte handler det også om tilhørighet, smerte eller et ønske om å slippe følelsene man bærer på.

Som forelder kan det hjelpe å fokusere mindre på bare handlingene og mer på hva ungdommen prøver å uttrykke gjennom dem. Bak sinne kan det ligge frykt. Bak avstand kan det ligge skuffelse eller skam. Bak likegyldighet kan det ligge en ungdom som egentlig har gitt opp å bli forstått.

Noe av det viktigste foreldre kan gjøre, er å prøve å holde relasjonen åpen selv når situasjonen er vanskelig. Små ting kan bety mer enn man tror:

• å lytte uten å avbryte med løsninger

• å møte ungdommen rolig

• å vise interesse selv når man blir avvist

• å tåle vanskelige følelser uten å trekke seg unna

Mange foreldre glemmer også seg selv i denne prosessen. Skam påvirker ofte hele familien. Foreldre kan begynne å isolere seg, kjenne på skyld eller sammenligne seg med andre familier. Derfor er det viktig å huske at det å søke støtte ikke er et tegn på svakhet. Ingen skal måtte stå alene i krevende situasjoner over tid.

Skam og skyld forsvinner sjelden over natten. Men når ungdom opplever å bli møtt med trygghet, forståelse og tydelige voksne som ikke gir opp relasjonen, kan noe begynne å endre seg. Ikke alltid raskt. Ikke alltid perfekt. Men steg for steg.

Mange familier lever med disse følelsene i stillhet. Derfor er det viktig å snakke mer om det. Ikke for å finne noen å skylde på, men for å forstå hva ungdom egentlig kan bære på bak reaksjonene sine.