
Det er som om barnet ditt forandrer seg foran øynene dine. Fra å være åpen og tillitsfull til å bli innesluttet og brå. Du spør hva de driver med, men får bare korte svar. Kanskje et “slapp av, mamma” eller et “alle andre får lov.” Du vet de ikke forteller alt – og det er kanskje det som gjør mest vondt.
Venner betyr alt i ungdomsårene. Det handler ikke bare om hvem man henger med, men om hvem man formes av. I gruppa får man bekreftelse, tilhørighet og status. Og hvis gruppa belønner risikoadferd, grenseoverskridelser eller dårlig oppførsel – ja, da kan det bli en del av hverdagen til barnet ditt, også.
Kanskje begynner de å droppe ting de før brydde seg om. Sport. Lekser. Familien. Kanskje begynner de å bry seg mer om hva vennene sier enn hva du sier. Det kan gjøre deg usikker. Frustrert. Kanskje sint. Eller bare rådvill.
Det er lett å tenke “de må bare kutte ut de vennene.” Men for ungdom handler det om mye mer enn et valg. Det handler om trygghet. Om å ikke være alene. Og hvis de først har fått en plass i en gruppe – uansett hvor destruktiv den er – kan det kjennes umulig å bryte ut.
Så hva kan du gjøre? Du kan holde døra åpen. Være tydelig på verdier, men mild på stemmen. Du kan snakke om hva som er ekte vennskap – uten å gå rett i “de er dårlige for deg.” Du kan spørre: “Hvordan har du det når du er med dem?” fremfor “hvorfor henger du med dem?”
Du kan dele egne erfaringer. Vise at du også vet hvordan det er å ville passe inn. Og du kan si – igjen og igjen – at ingenting er viktigere enn hvem de er, og hvordan de har det med seg selv.
Ungdom trenger ikke perfekte foreldre. De trenger tilstedeværende foreldre. Foreldre som ikke gir seg når døra lukkes. Foreldre som forstår at lojalitet til venner noen ganger vinner over fornuft – og at det ikke betyr at du har tapt.
✔️ Verktøy for å forstå og støtte ungdommen din
✔️ Innsikt i hvordan du kan bygge tillit og relasjon
✔️ Refleksjonsoppgaver, eksempler og støttemateriell
✔️ Mulighet for veiledning og foreldreforum