I denne modulen vil jeg hjelpe deg å forstå hva som faktisk skjer i ungdommen din – både på innsiden og rundt dem. Mange foreldre kommer til meg og sier at de ikke kjenner igjen barnet sitt lenger. De opplever avstand, korte svar, sterke reaksjoner eller total lukking.
Målet med denne modulen er ikke å forklare bort alt, men å gi deg innsikt. Når du forstår mer av ungdommens verden, blir det lettere å møte dem med ro, trygghet og klokskap – også når det er vanskelig.
I arbeidet mitt møter jeg foreldre som føler seg maktesløse. De sier ting som:
«Alt jeg gjør er feil»
«Jeg når ikke inn lenger»
«Hun har blitt en helt annen»
Det er viktig for meg å si dette tydelig: Dette betyr ikke at du har feilet som forelder. Ungdomstiden er en fase der mye er i endring samtidig – og det kan oppleves kaotisk for både ungdom og foreldre.
Selv om det kan se ut som ungdommen trekker seg unna, betyr det at de ikke trenger deg. Ofte er det motsatt.
Ungdomshjernen er fortsatt under utvikling. Spesielt den delen av hjernen som styrer vurderingsevne, impulskontroll og konsekvensenkning. I praksis betyr dette at mange ungdommer:
reagerer raskt og følelsesmessig
sier ting i affekt som de ikke mener på sikt
lever mer i øyeblikket enn voksne gjør
Jeg har møtt mange ungdommer som i det ene øyeblikket kan rope hard ord, og i det neste øyeblikket søke trygghet. Det er ikke manipulasjon – det er følelsesstyring som tar over.
Følelsene er ofte sterke og uoversiktlige. Små ting kan føles enormt. Det som virker ubetydelig for deg, kan være overveldende for dem.
Når en ungdom trekker seg unna, handler det ofte ikke om avvisning av deg som forelder. Det handler om indre kaos, usikkerhet og behov for kontroll.
I tillegg til det som skjer på innsiden, lever ungdom i et konstant ytre press. Mange blir målt på:
skoleprestasjoner
sosial status
kropp og utseende
hvem de er, og hvem de bør være
Sosiale medier forsterker dette presset. Sammenligningen stopper aldri. Mange ungdommer kjenner på følelsen av å ikke strekke til – uten å sette ord på det.
Samtidig prøver de å finne sin egen identitet. Det er normalt at de tar avstand fra foreldre i denne prosessen. Ikke fordi du er uviktig, men fordi de prøver å finne seg selv.
Jeg ser ofte at foreldre og ungdom vil det samme – men uttrykker det på helt ulike måter. Du vil være til stede. Ungdommen vil ha frihet. Begge ønsker forståelse, men samtalene ender ofte i konflikt.
Når dette skjer ofte, kan relasjonen bli sliten. Da er det lett å føle seg usikker og redd for å gjøre feil. Nettopp derfor er forståelse så viktig.
Når du kjenner deg maktesløs, er forståelse et godt sted å starte.
- Se bak atferden. Spør deg selv hva ungdommens reaksjoner kan håndtere om, i stedet for kun hva de gjør eller sier.
- Vær en trygg base, også når du blir avvist. Det er lov å gi rom, men viktig å signalisere at du ikke forsvinner. Det kan være så enkelt som å si at du er der når du trenger deg.
- Velg rolige øyeblikk til samtale. Midt i konflikt er det vanskelig å nå inn. Vent til det er ro, og hold budskapet enkelt og ærlig.
- Del egne erfaringer kort og uten moral. Ungdom lytter ofte mer når de kjenner seg igjen, ikke når de føler seg belært.
- Still åpne spørsmål og tåle stillhet. Noen ganger trenger ungdom tid før de svarer. Stillhet betyr ikke avvisning – det kan være tenkning.
Mange foreldre undervurderer hvor mye det betyr at de prøver å forstå. Det du gjør nå, vil kanskje ikke gi synlige resultater med en gang. Men det legger et viktig grunnlag.
Noen ganger må du tåle å være i bakgrunnen en periode. Det betyr ikke at du er glemt. Det betyr ofte at du er trygg nok til å bli stående.
Du er viktig. Du gjør en forskjell, også når det ikke føles sånn.
Dette er startet. Vi går videre – sammen.
Ismail Caliskan Egstø
Gründer av Foreldrehjerte
