I denne modulen handler det om kommunikasjon som faktisk når frem. Mange foreldre jeg møter sier at de snakker og forklarer, men likevel føles det som om ingenting går inn. De blir møtt med stillhet, korte svar eller motstand. Over tid kan det føre til frustrasjon, avmakt og at man enten snakker hardere – eller slutter å prøve.
Målet med denne modulen er å hjelpe deg å forstå hvorfor kommunikasjonen ofte låser seg, og hva som faktisk kan gjøre en forskjell. God kommunikasjon handler ikke om å vinne eller overbevise. Den handler om å skape trygghet nok til at det blir mulig å forstå hverandre.
Ungdom kan oppleves som utilgjengelig. Mange foreldre beskriver samtaler som ensidige, korte eller helt fraværende. Det er lett å tolke dette som mangel på respekt eller interesse.
Min erfaring er at det sjelden handler om det. Ofte handler det om at ungdom beskytter seg. Når de opplever kjeft, mas eller lange forklaringer, lukker de seg – ikke fordi de ikke bryr seg, men fordi det blir for mye.
Kommunikasjon stopper ikke fordi du sier feil ting, men fordi ungdommen ikke opplever situasjonen som trygg.
I praksis ser jeg på gjengen på måten budskapet formidles på, er avgjørende. Selv gode spørsmål kan oppleves som kritikk hvis de kommer med feil timing eller tone.
Jeg husker en mor som fortalte at sønnen alltid svarte «fint» når hun spurte hvordan han hadde det, før han forsvant. Etter hvert forsto hun at spørsmålet ofte kom rett etter påpekninger om at han ikke hadde gjort. For ham ble det ikke omsorg, men kontroll.
Da hun begynte å spørre i nøytrale øyeblikk, uten forventninger eller agenda, begynte hun sakte å få mer tilbake. Ikke lange samtaler – men små åpninger.
Små justeringer kan ha stor effekt.
Mange foreldre leter etter de riktige ordene. Men kommunikasjon handler mindre om formulering, og mer om relasjon. Ungdom lytter ikke bare til det du sier – de kjenner hvordan du er.
Når du møter dem med ro, respekt og forutsigbarhet, sender du et tydelig signal om at du er trygg. Selv når du er uenig eller bekymret.
Jeg har satt dette i praksis mange ganger. En far uttrykte bekymring for datteren sin ved å si at han ble urolig når hun ikke kom hjem til avtalt tid. Han forklarte hvorfor, uten å ha stemmen, og mye samtale være der. Hun svarte ikke der og da. Men uken etter begynte hun å gi beskjed når hun ble forsinket.
Det var ikke en stor samtale som endret alt. Det var på en måte han sto i det på.
Kommunikasjon som virker, handler ofte om enkle valg i hverdagen.
Det kan hjelpe til:
stille et åpent spørsmål og la det være
bruke jeg-form når du uttrykker bekymring
ta samtaler i rolige øyeblikk
gå en tur sammen – stillhet kan senke terskelen
gi positive tilbakemeldinger, også på små ting
Det er også viktig å bekrefte følelsene deres, selv når du er uenig i handlingene. Å bli forstått følelsesmessig er ofte viktigere enn å få rett.
Noen kommunikasjonsformer skaper raskere avstand. Ironi, sarkasme, lange monologer og kommentarer som minner ungdommen på tidligere feil, gjør det ofte vanskeligere å nå frem.
Når ungdom føler seg dømt, slutter de å dele.
Kommunikasjon med ungdom er ikke et prosjekt som løser én gang. Det er relasjonsarbeid over tid. Det viktigste du kan gjøre, er å vise at døren fortsatt er åpen – også når den blir lukket fra deres side.
Du trenger ikke være perfekt. Du trenger å være villig. Villig til å prøve igjen, til å lytte, og til å forstå før du svarer.
Det er slik kommunikasjon begynner å virke.
Ismail Caliskan Egstø
Gründer av Foreldrehjerte
