Veiledning og verktøy (PDF)

Hva denne modulhåndteringen om

Denne modulen er for deg som kjenner deg tom. For deg som har prøvd å snakke, sette grenser, være tålmodig, være tydelig – og som likevel sitter igjen med følelsen av at ingenting hjelper.

Mange foreldre jeg møter sier:
«Jeg har prøvd alt.»
«Det føles som jeg snakker til en vegg.»
«Alt jeg sier blir misforstått eller avvist.»

Når du står i dette over tid, sliter det på både kropp og sinn. Det kan føre til at du begynner å tvile på deg selv, på relasjonen – og på om det nytter å fortsette. Denne modulen handler ikke om å være deg gjøre mer. Den handler om å hjelpe deg å se situasjonen fra et annet perspektiv.

Når du kjenner at du ikke har mer å gi

Å være forelder til en ungdom i motstand er en av de mest krevende rollene som finnes. Du vil hjelpe, beskytte og veilede, men møter sine, taushet eller avvisning. Over tid kan det føles som om all energi er brukt opp.

Jeg har møtt mange foreldre akkurat her. Noen gråter. Andre blir sinte. Noen blir helt stille. Felles for dem er at de har stått lenge – ofte lenger enn de selv er klar over.

Å kjenne på ønsket om å gi opp betyr ikke at du er en dårlig forelder. Det betyr at du er sliten.

Når innsats blir til kontroll – eller avstand

Når det vi gjør ikke virker, ser jeg ofte at foreldre havner i én av to retninger. Enten prøver de hardere. Mer kjeft, mer mas, mer kontroll. Eller så trekker de seg tilbake. De orker ikke mer, og relasjonen blir fjernere.

Begge reaksjoner er forståelige. Men begge kan også føre til at avstanden øker.

Jeg husker en mor som fortalte at hun hadde prøvd alt hun kunne komme på. Grenser, belønning, samtaler, trusler. Til slutt satt hun bare igjen med følelsen av å være mislykket. En dag kom datteren ut av rommet sitt og sa: «Jeg vet ikke hvorfor jeg er sånn.» Det ble startet på en annen type samtale.

Poenget er ikke at du skal slutte å være forelder. Men at måten du står i det på, kan bety mer enn hvor mye du gjør.

Fra kontroll til innflytelse

Når du har prøvd alt, kan det være nødvendig å skifte fokus. Ikke fra ansvar, men fra kontroll til innflytting.

Innflytelseshandler om:

• å være tydelig uten å eskalere

• å stå i grenser med ro

• å møte motstand uten å gå i kamp

• å vise sårbarhet på en trygg måte

Sårbarhet er ikke svakhet. Det er ærlighet. Når ungdom merker at du tåler følelsene dine, lærer de også noe om hvordan følelser kan håndteres.

Spørsmål som kan gi retning

Noen ganger handler det ikke om å finne flere løsninger, men om å stille andre spørsmål.

Jeg oppfordrer deg til å reflektere over:

• Hva er det ungdommen min egentlig prøver å vise meg nå, bak ordene og atferden?

• Hvordan reagerer jeg når det blir vanskelig, og hva lærer ungdommen av det?

• Hva trenger jeg for å stå tryggere i dette over tid?

Disse spørsmålene er ikke ment å gi raske svar. De er ment å hjelpe deg å stå stødigere i rollen din.

Et konkret råd

Et råd jeg ofte gir, er å skrive ned det du bærer på. Ikke for å sende det til ungdommen, men for å rydde i egne følelser. Skriv om frustrasjon, sorg, frykt og kjærlighet. Når du får sortert det som skjer i deg, blir det lettere å møte ungdommen med ro.

Når du tror du ikke gjør en forskjell

Ungdom husker ikke alltid ordene som ble sagt. Men de husker hvordan de ble møtt, spesielt i de vanskeligste periodene. Hvis du har blitt værende, selv når det har vært stille, sint eller håpløst, har du gitt noe svært viktig.

Trygghet over tid.

Du trenger ikke å ha alle svar. Du trenger ikke å gjøre alt riktig. Det viktigste er at du er der – igjen og igjen – med et åpent hjerte.

Du har ikke mislyktes.
Du har stått i noe som er vanskeligere enn de fleste forstår.

Ismail Caliskan Egstø
Gründer av Foreldrehjerte