I denne modulen handler det om psykisk helse hos ungdom. Om det som ikke alltid synes, men som kan prege hele hverdagen. Jeg møter mange foreldre som sier at de kjenner at noe er galt, men ikke helt forstår hva. Ungdommen virker borte, stille, sint eller helt utslitt. Og uansett hva foreldrene gjør, føles det som om det ikke hjelper.
Psykiske vansker blant ungdom er vanlige enn mange tror. Angst, depresjon, selvskading, spiseproblemer og stress er en del av virkeligheten for mange familier. Samtidig er dette ofte skjult, fordi ungdommen skammer seg eller ikke finner ordene.
Denne modulen er laget for å hjelpe deg å forstå, gjenkjenne tegn og vite hva du kan gjøre – og når det er viktig å søke hjelp.
Ungdom som sliter psykisk, viser det på ulike måter. Noen blir stille og trekker seg unna. Andre blir irritabel, sinte eller likegyldige. Noen sover hele tiden, andre nesten ikke i det hele tatt. Noen bruker rus eller destruktiv atferd for å regulere følelsene sine.
Jeg vil være tydelig på dette: Ungdom velger ikke å ha det vondt. Når psykisk smerte tar over, trenger de trygghet – ikke prestasjonspress. Forståelse – ikke skam.
Ungdomshjernen er fortsatt i utvikling. Evnen til å forstå, sortere og regulere følelser er ikke ferdig utviklet. Derfor kan følelsene bli overveldende og vanskelige å sette ord på.
Det finnes ingen fasit på hvordan psykisk smerte ser ut. Men det finnes tegn som bør få deg til å stoppe opp og håndtere.
Tegn kan være:
vedvarende tristhet eller nedstemthet
isolasjon og tap av interesse for venner eller aktiviteter
store endringer i søvn eller matvaner
selvforakt, håpløshet eller uttalelser om at livet ikke betyr noe
snakk om døden eller selvmord, direkte eller indirekte
skader på kroppen eller ødelagte klær
sterke raseriutbrudd eller plutselige gråteanfall
markant fall i skoleprestasjoner eller fravær
Disse tegnene betyr ikke nødvendigvis en alvorlig diagnose. Men de betyr at ungdommen trenger deg – og ofte hjelp utenfra.
Det viktigste du kan gjøre, er å være til stede. Ikke for å fikse. Ikke for å forklare bort. Men for å tåle det som er vondt.
Ingen konkret grep du kan gjøre:
- Vær nysgjerrig og rolig. Fortsatt åpne spørsmål og lett uten å korrigere eller bagatellisere.
- Gi rom, men ikke forsvinner. Ungdom kan skyve deg bort, men de trenger at du blir værende i nærheten.
- Bekreft følelsene deres. Unngå setninger som «det går over» eller «det er ikke så farlig». Si heller at du hører at det er tungt.
- Normaliser hjelp. Fortell at mange har det slik, og at det finnes mennesker som er gode på å hjelpe når livet blir vanskelig.
- Senk kravene og styrk kontakten. Når ungdom sliter psykisk, er relasjon viktigere enn prestasjon.
- Søk hjelp selv. Du trenger også støtte. Å være om hjelp er ikke et nederlag – det er omsorg.
Altfor mange ungdommer bærer psykisk smerte alene fordi de tror det er skamfullt å ha det vondt. Men psykisk smerte er ikke et personlig nederlag. Det er en menneskelig erfaring.
Jeg husker en mor som fortalte at datteren hennes ikke sa noe på et halvt år. En dag sa datteren: «Mamma, kan jeg få snakke med noen som ikke kjenner meg?» For moren ble det et vendepunkt. Ikke fordi alt ble løst, men fordi datteren endelig våget å være om hjelp.
Du trenger ikke vente på ungdommen ber. Du kan ta det første steget.
Hvis du er bekymret for ungdommen din, eller trenger støtte selv, finnes det hjelp:
Mental Helse – Hjelpetelefonen: 116 123 (døgnåpen, anonym)
Kors på halsen (for barn og unge): 800 333 21
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111
Fastlegen – inngang til videre helsehjelp
Helsestasjon for ungdom – finnes i de fleste kommuner
Hvis du er akutt bekymret for liv og helse, skal du ta kontakt med nødnummer.
Psykisk helsehandler ikke om å fikse alt. Det handler om å tåle, være der og vise at kjærligheten ikke forsvinner – selv når smilet gjør det.
Én forelder som ser, tåler og blir stående, kan være nok til å vende noe i riktig retning.
Og nøyaktig nå er det deg.
Ismail Caliskan Egstø
Gründer av Foreldrehjerte
